Refleksjonsnotat rundt pedagogisk bruk av IKT i norskfaget Mye av undervisningen foregår på data i dagens skole. Av den grunn er det viktig å innføre IKT tidlig for elevene. Allerede etter 2.trinn skal de etter læreplanen ha eksperimentere med ord og bokstaver på tastatur, og skape tekster ved bruk av datamaskin. I boka norskboka.no av Leif Harboe står det: Å kunne bruke digitale verktøy regnes som en basisferdighet ved sider av det å kunne lese, skrive og regne, og ligger til grunn for læreplanene som kom med Kunnskapsløftet. Disse ferdighetene er samtidig tett forbundet med hverandre. Å kunne lese vil i dag si at man også har utviklet strategier for hvordan man skal lese og navigere på nett. Å kunne skrive vil i dag i tillegg si at man, der det er hensiktsmessig, inkluderer ulike digitale verktøy tekstproduksjonene. (2010:11) Det er mange positive sider ved å bruke digitale verktøy i norskundervisningen. Det kan være en fin måte for elevene å få presentert nytt fagstoff, rette opp i eventuelle misforståelser og til repetisjonsbruk. Når en løser oppgaver på nett, får man rask respons på hvordan en har klart seg, og om man har forstått oppgavene. Dette kan for eksempel være når elevene jobber med ordklasser eller setningsoppbygning, hvor læreren ikke har mulighet til å gå rundt og sjekke om alle får det til. Elevene kan sende en mail til læreren med resultatene, og læreren kan da gå gjennom og sjekke hva som må gjennomgås bedre. Mange elever lærer dessuten bedre når de får jobbe med oppgaver og prøve seg litt frem selv. Elevene kan skrive inn oppgavene sine på for eksempel wiki, hvor lærer kan gå rett inn i oppgavene til elevene og gi de tilbakemelding underveis. De kan kikke på andre sine oppgaver og kanskje få nye ideer, men også kommentere og hjelpe hverandre. Ved tilpasset opplæring kan digitale verktøy gjøre det lettere for lærer å variere undervisningen for den enkelte elev. En oppgave på data kan legges inn som belønning i forhold til fullført arbeidsøkt. Et annet positivt aspekt er at elevene forhåpentligvis tilegner seg digital dannelse, for å få bedre holdninger som nettbruker, noe de vil komme til å få bruk for senere. Det er selvfølgelig også noen utfordringer ved bruk av digitale verktøy i norskundervisningen. Når man skal ha en hel klasse på data tar det fort veldig lang tid før alle er klare til faktisk og arbeide. Det kan være alt fra at datamaskinen ikke har strøm, og de ikke har tatt med strømledningen til at de ikke husker passordet sitt for å logge på sitt område. Når elevene sitter med hver sin pc, er det fort gjort at de blir fristet til å oppsøke andre nettsteder enn det som er en del av undervisningen. Dette setter større krav til at lærerens opplegg er godt nok tilpasset, utfordrende og interessant, men allikevel ikke for langt og komplisert da dette kan ta arbeidslysten fra elevene og de blir ukonsentrert. En annen utfordring ved at læreren tar i bruk digitale hjelpemidler i norsk, ar at elevene ikke alltid rekker å skrive av en power point. Et eksempel kan være at læreren har laget en power point med nøkkelsetninger om forskjellige litterære sjangere som elevene skal skrive av. Samtidig står hun og forteller litt rundt nøkkelsetningene sine. Da er det fort gjort at læreren blir så engasjert at hun bare blar fremover i presentasjonen sin, uten at elevene rekker å skrive av setningene. Det kan også for noen av elevene bli litt mye å gjøre med både å høre og skrive ned hva læreren sier. Det er viktig å være kritisk til kildene man finner på nett. Det er mye informasjon å velge ut fra, derfor er det nødvendig som lærer å vurdere kildene man skal bruke i undervisningssammenheng. En utfordring er også å vite at det en bruker, er i henhold til loven når det skal benyttes i det offentlige rom. Like viktig er det å lære elevene å være kritisk til sine kilder i forbindelse med skoleoppgaver. Vi mener at digitale verktøy er en viktig ressurs for oss som kommende lærere. Det er allikevel viktig at dette ikke tar fokuset vekk fra selve undervisningen og det som er læringsmålet for timen. Vi synes det er viktig å kombinere mellom bruken av digitale verktøy, men også bruke pensumbøker og annen litteratur. Digitale verktøy er spennende og utfordrende. ”Digital kompetanse er ikke et fag, men kunnskaper og ferdigheter du trenger for å arbeide med fag. Du kan raskt bli flink til å bruke et nytt dataprogram hvis du først undersøker hvilke muligheter programmet gir.” (Alnæs: ndla.no) Kildehenvisning: Alnæs, S. //http://ndla.no/nb/fag/16381// Harboe, L. (2010) Norskboka.no, Universitetsforlaget, Oslo
Samling av noen digitale læringsressurser
Nynorsksenteret: http://www.nynorsksenteret.no/ Nynorsksenteret er en variert nettside med gode tips og idéer til både elever og lærere. På denne siden kan du lære mye ved hjelp av forskjellige morsomme spill, bilder og filmer. Når du kommer inn på forsiden kan du velge deg inn på; Ressursbase for skulen, kurs og konferansar, forsking og utviklingsarbeid eller informasjon om nynorsksenteret. Ved å klikke deg inn på ressursbase for skulen får du muligheten til blant annet å få nynorskkurs og skrivehjelp. Det finnes også mange forskjellige tips og opplegg med gode bøker og forskjellige sanger som du kan bruke i undervisningen. Nynorsksenteret er linket opp til flere gode aktuelle nettsider som blant annet www.tunkatten.no som inneholder sanger og spill for de aller minste. Siden er også linket opp til flere forskjellige ordbøker og ordlister, som for eksempel http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html.
IKT for elever: http://217.68.125.168/iktforelever/hovedmeny.html IKT for elever er en nettside hvor du kan ta kurs innenfor forskjellige kategorier innfor datakunnskaper, som for eksempel kurs i hvordan å skrive en tekst i word på en datamaskin. Alt er forklart med stemmer som gjør siden også godt egnet for de med lese- og skrivevansker. På denne siden kan du velge mellom tekstbehandling, presentasjon, regneark, bildebehandling og filmredigering. Innenfor de forskjellige kategoriene er det tre forskjellige nivåer hvor du kan lære hvordan å gjøre ting i forskjellige programmer. På siden finnes det en link til www.linksidene.no, her finner du mange gode linker til forskjellige gode nettsider.
NDLA http://ndla.no/ NDLA står for Nasjonal digital læringsarena. På denne siden kan du selv velge hvilket språk du vil lese på, her kan du velge mellom En (Engelsk), Nb (Norsk bokmål) og Nn (Nynorsk). Ved å velge et språk som du er litt usikker på kan du lære mye bare ved å lese på dette språket på nett. På NDLA kan du velge deg inn på forskjellige fag, innenfor disse fagene kan du finne frem til forskjellig informasjon og gode hjelpemidler.
GREI-prosjektet http://www.tekstlab.uio.no/grei/ På denne siden finner vi GREI grammatikkspill, tips til lærere, kurs og setningsanalyser. Her kan en også velge mellom nynorsk og bokmål. Denne siden er tilpasset elever fra 5. klasse på barnetrinnet til 3. klasse på videregående.
Undervisningsopplegg
Begrunnelse for valg av tema:
Vi har valgt å jobbe med lyrikk som et tema innen IKT-undervisningen og at økten skal foregå på nynorsk, dette fordi mange elever ofte opplever nynorsk som et tungt og teoretisk fag. Vi håper at ved å bruke digitale verktøy kan vi motivere og engasjere elevene på en litt annen måte.
I en undervisningssituasjon ville vi valgt ut noen dikt på forhånd som elevene kan velge mellom etter at de er inndelt i grupper. Vi gir så en kort presentasjon av nynorskordboka på nett for å gjøre elevene litt kjent med hvordan de bruker den i stedet for ordbok. Elevene skal oversette diktet til nynorsk for å jobbe med diktet på en annen måte, og samtidig bruke nynorsk. Deretter viser vi elevene hvordan de går frem på movie maker og viser et eksempel til inspirasjon. Det er ønskelig at elevene legger til både tekst og stemme/musikk/lyd til bildene for å gjøre seg kjent med begge verktøy. Så tar vi en gjennomgang av hvordan de søker opp og bruker bilder på en lovlig måte, og at det er viktig å ha med kilder til bilder og dikt. Prosjektet vil være en kreativ måte og jobbe med lyrikk og nynorsk, samtidig som de jobber med IKT og lærer seg å benytte movie maker. Til slutt skal resultatene presenteres, kommenteres og vurderes. Vi valgte å bruke movie maker som et presentasjonsverktøy fordi ingen i gruppa hadde brukt dette programmet før. Movie maker er et enkelt program som er lett å sette seg inn i. Alle i gruppa har vært tilstede under hele prosjektet og alle syns de har fått stort utbytte av prosjektet.
Didaktisk skjema
Lærer/student: Elen, Katrine, Mina, Synnøve og Veronica.
Trinn: 6./ 7.trinn
Fag: Norsk
Dato: 27.08.10
Emne: IKT/Nynorsk/Dikt
Elevforutsetninger: Være kjent med pc-bruk
Rammefaktorer: Klassesett med PC tilgjengelig. Nettet/passord fungerer
Mål i ”Kunnskapsløftet”:
· lese et mangfold av tekster i ulike sjangre og av ulik kompleksitet på bokmål og nynorsk: norske og oversatte, skjønnlitterære tekster og sakprosatekster · eksperimentere med ulike språkvarianter i egen skriving på bokmål og nynorsk, dialekt og gruppespråk · bruke oppslagsverk og ordbøker · bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster · bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte · forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett
Ferdighet/kompetanse:
2. års studenter.
Forberedelser: Skaffe til veie klassesett med PC. Alle har passord. Legge ut linker til nettsider, finne aktuelle dikt.
Tid
Innhold/oppgaver
Hva skal elevene gjøre?
Hva skal læreren gjøre?
Forutsetninger:
Begrunnelser /mål
Oversette dikt til nynorsk i grupper på 2-3 elever.
Bruke ordliste på nettet til å oversette diktet til nynorsk.
Informere om nettsiden og gå rundt og hjelpe. Dele inn i grupper.
At alle kommer inn på nett og samarbeider godt på gruppene.
Gjøre seg kjent med og bruke ordlister på nett. Oversette til nynorsk.
Legge diktet inn i movie maker.
Finne bilder på nett (lovlige) og legge inn diktet på movie maker, gjerne lest inn med stemme og tekst.
Kort intro om movie maker. Gå rundt å veilede.
At alle gjør det man skal, og holder seg innen det de skal.
Gjøre seg kjent med movie maker.
Presentasjon av diktet.
Gruppene presentere ferdig produkt.
Be om tilbakemeldinger fra elevene og gi en kort muntlig vurdering.
Presentere eget arbeid. Komme med tilbakemeldinger til andre.
Digitale læringsressurser i norsk
Refleksjonsnotat rundt pedagogisk bruk av IKT i norskfaget Mye av undervisningen foregår på data i dagens skole. Av den grunn er det viktig å innføre IKT tidlig for elevene. Allerede etter 2.trinn skal de etter læreplanen ha eksperimentere med ord og bokstaver på tastatur, og skape tekster ved bruk av datamaskin. I boka norskboka.no av Leif Harboe står det:
Å kunne bruke digitale verktøy regnes som en basisferdighet ved sider av det å kunne lese, skrive og regne, og ligger til grunn for læreplanene som kom med Kunnskapsløftet. Disse ferdighetene er samtidig tett forbundet med hverandre. Å kunne lese vil i dag si at man også har utviklet strategier for hvordan man skal lese og navigere på nett. Å kunne skrive vil i dag i tillegg si at man, der det er hensiktsmessig, inkluderer ulike digitale verktøy tekstproduksjonene. (2010:11)
Det er mange positive sider ved å bruke digitale verktøy i norskundervisningen. Det kan være en fin måte for elevene å få presentert nytt fagstoff, rette opp i eventuelle misforståelser og til repetisjonsbruk. Når en løser oppgaver på nett, får man rask respons på hvordan en har klart seg, og om man har forstått oppgavene. Dette kan for eksempel være når elevene jobber med ordklasser eller setningsoppbygning, hvor læreren ikke har mulighet til å gå rundt og sjekke om alle får det til. Elevene kan sende en mail til læreren med resultatene, og læreren kan da gå gjennom og sjekke hva som må gjennomgås bedre. Mange elever lærer dessuten bedre når de får jobbe med oppgaver og prøve seg litt frem selv. Elevene kan skrive inn oppgavene sine på for eksempel wiki, hvor lærer kan gå rett inn i oppgavene til elevene og gi de tilbakemelding underveis. De kan kikke på andre sine oppgaver og kanskje få nye ideer, men også kommentere og hjelpe hverandre. Ved tilpasset opplæring kan digitale verktøy gjøre det lettere for lærer å variere undervisningen for den enkelte elev. En oppgave på data kan legges inn som belønning i forhold til fullført arbeidsøkt. Et annet positivt aspekt er at elevene forhåpentligvis tilegner seg digital dannelse, for å få bedre holdninger som nettbruker, noe de vil komme til å få bruk for senere.
Det er selvfølgelig også noen utfordringer ved bruk av digitale verktøy i norskundervisningen. Når man skal ha en hel klasse på data tar det fort veldig lang tid før alle er klare til faktisk og arbeide. Det kan være alt fra at datamaskinen ikke har strøm, og de ikke har tatt med strømledningen til at de ikke husker passordet sitt for å logge på sitt område. Når elevene sitter med hver sin pc, er det fort gjort at de blir fristet til å oppsøke andre nettsteder enn det som er en del av undervisningen. Dette setter større krav til at lærerens opplegg er godt nok tilpasset, utfordrende og interessant, men allikevel ikke for langt og komplisert da dette kan ta arbeidslysten fra elevene og de blir ukonsentrert. En annen utfordring ved at læreren tar i bruk digitale hjelpemidler i norsk, ar at elevene ikke alltid rekker å skrive av en power point. Et eksempel kan være at læreren har laget en power point med nøkkelsetninger om forskjellige litterære sjangere som elevene skal skrive av. Samtidig står hun og forteller litt rundt nøkkelsetningene sine. Da er det fort gjort at læreren blir så engasjert at hun bare blar fremover i presentasjonen sin, uten at elevene rekker å skrive av setningene. Det kan også for noen av elevene bli litt mye å gjøre med både å høre og skrive ned hva læreren sier. Det er viktig å være kritisk til kildene man finner på nett. Det er mye informasjon å velge ut fra, derfor er det nødvendig som lærer å vurdere kildene man skal bruke i undervisningssammenheng. En utfordring er også å vite at det en bruker, er i henhold til loven når det skal benyttes i det offentlige rom. Like viktig er det å lære elevene å være kritisk til sine kilder i forbindelse med skoleoppgaver.
Vi mener at digitale verktøy er en viktig ressurs for oss som kommende lærere. Det er allikevel viktig at dette ikke tar fokuset vekk fra selve undervisningen og det som er læringsmålet for timen. Vi synes det er viktig å kombinere mellom bruken av digitale verktøy, men også bruke pensumbøker og annen litteratur. Digitale verktøy er spennende og utfordrende.
”Digital kompetanse er ikke et fag, men kunnskaper og ferdigheter du trenger for å arbeide med fag. Du kan raskt bli flink til å bruke et nytt dataprogram hvis du først undersøker hvilke muligheter programmet gir.” (Alnæs: ndla.no)
Kildehenvisning: Alnæs, S. //http://ndla.no/nb/fag/16381//
Harboe, L. (2010) Norskboka.no, Universitetsforlaget, Oslo
Samling av noen digitale læringsressurser
Nynorsksenteret:http://www.nynorsksenteret.no/
Nynorsksenteret er en variert nettside med gode tips og idéer til både elever og lærere. På denne siden kan du lære mye ved hjelp av forskjellige morsomme spill, bilder og filmer. Når du kommer inn på forsiden kan du velge deg inn på; Ressursbase for skulen, kurs og konferansar, forsking og utviklingsarbeid eller informasjon om nynorsksenteret. Ved å klikke deg inn på ressursbase for skulen får du muligheten til blant annet å få nynorskkurs og skrivehjelp. Det finnes også mange forskjellige tips og opplegg med gode bøker og forskjellige sanger som du kan bruke i undervisningen.
Nynorsksenteret er linket opp til flere gode aktuelle nettsider som blant annet www.tunkatten.no som inneholder sanger og spill for de aller minste. Siden er også linket opp til flere forskjellige ordbøker og ordlister, som for eksempel http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html.
IKT for elever:
http://217.68.125.168/iktforelever/hovedmeny.html
IKT for elever er en nettside hvor du kan ta kurs innenfor forskjellige kategorier innfor datakunnskaper, som for eksempel kurs i hvordan å skrive en tekst i word på en datamaskin. Alt er forklart med stemmer som gjør siden også godt egnet for de med lese- og skrivevansker.
På denne siden kan du velge mellom tekstbehandling, presentasjon, regneark, bildebehandling og filmredigering. Innenfor de forskjellige kategoriene er det tre forskjellige nivåer hvor du kan lære hvordan å gjøre ting i forskjellige programmer.
På siden finnes det en link til www.linksidene.no, her finner du mange gode linker til forskjellige gode nettsider.
NDLA
http://ndla.no/
NDLA står for Nasjonal digital læringsarena. På denne siden kan du selv velge hvilket språk du vil lese på, her kan du velge mellom En (Engelsk), Nb (Norsk bokmål) og Nn (Nynorsk). Ved å velge et språk som du er litt usikker på kan du lære mye bare ved å lese på dette språket på nett. På NDLA kan du velge deg inn på forskjellige fag, innenfor disse fagene kan du finne frem til forskjellig informasjon og gode hjelpemidler.
GREI-prosjektet
http://www.tekstlab.uio.no/grei/
På denne siden finner vi GREI grammatikkspill, tips til lærere, kurs og setningsanalyser. Her kan en også velge mellom nynorsk og bokmål. Denne siden er tilpasset elever fra 5. klasse på barnetrinnet til 3. klasse på videregående.
Undervisningsopplegg
Begrunnelse for valg av tema:
Vi har valgt å jobbe med lyrikk som et tema innen IKT-undervisningen og at økten skal foregå på nynorsk, dette fordi mange elever ofte opplever nynorsk som et tungt og teoretisk fag. Vi håper at ved å bruke digitale verktøy kan vi motivere og engasjere elevene på en litt annen måte.
I en undervisningssituasjon ville vi valgt ut noen dikt på forhånd som elevene kan velge mellom etter at de er inndelt i grupper. Vi gir så en kort presentasjon av nynorskordboka på nett for å gjøre elevene litt kjent med hvordan de bruker den i stedet for ordbok. Elevene skal oversette diktet til nynorsk for å jobbe med diktet på en annen måte, og samtidig bruke nynorsk. Deretter viser vi elevene hvordan de går frem på movie maker og viser et eksempel til inspirasjon. Det er ønskelig at elevene legger til både tekst og stemme/musikk/lyd til bildene for å gjøre seg kjent med begge verktøy. Så tar vi en gjennomgang av hvordan de søker opp og bruker bilder på en lovlig måte, og at det er viktig å ha med kilder til bilder og dikt. Prosjektet vil være en kreativ måte og jobbe med lyrikk og nynorsk, samtidig som de jobber med IKT og lærer seg å benytte movie maker. Til slutt skal resultatene presenteres, kommenteres og vurderes.
Vi valgte å bruke movie maker som et presentasjonsverktøy fordi ingen i gruppa hadde brukt dette programmet før. Movie maker er et enkelt program som er lett å sette seg inn i. Alle i gruppa har vært tilstede under hele prosjektet og alle syns de har fått stort utbytte av prosjektet.
Didaktisk skjema
· lese et mangfold av tekster i ulike sjangre og av ulik kompleksitet på bokmål og nynorsk: norske og oversatte, skjønnlitterære tekster og sakprosatekster
· eksperimentere med ulike språkvarianter i egen skriving på bokmål og nynorsk, dialekt og gruppespråk
· bruke oppslagsverk og ordbøker
· bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster
· bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte
· forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett
2. års studenter.